Château Le Gardera

Utsikt over Garonne-floden -  Château Le Gardera

ChâteauLe Gardera er en av eiendommene til Vignobles Gonfrier, som ligger i Bordeaux. Navnet går tilbake til familien Gardera, som bodde her på Ludvig XIVs tid. Selve vingården ble ikke bygget før under Napoleon III, rundt 1850. I 1951 ble den eid av vinhandelsselskapet Cordier. Cordiers vinmarker ble dyrket, men slottet og den omkringliggende parken ble gitt til "Assocation du Gardera", som etablerte Foyer pour scolaires et apprentis, et herberge for studenter og lærlinger, som fortsatt eksisterer i dag. For noen år siden overtok Gonfrier-familien endelig godsets skjebne.

Vinmarkene

Château Le Gardera ligger sørøst for Bordeaux. Du følger Garonne et stykke oppover elva og finner det liggende rett ved elvebredden, mens slottet ligger på en høyde over vinmarkene. Vinene fra området har appellasjonen Bordeaux eller Bordeaux Supérieur, avhengig av hva slags vin det er snakk om. På grunn av nærheten til Garonne-floden er jordsmonnet på eiendommen, i likhet med mange andre steder i Bordeaux, preget av alluvialjord som hovedsakelig består av leire og grus. Mot skråningen kommer det i tillegg leire i undergrunnen.

Vinmarkene domineres av følgende druesorter:

• Merlot
• Cabernet Sauvignon
• Cabernet Franc

I tillegg finnes Sauvignon Blanc som grunnlag for hvitvinen til Château Le Gardera.

Miljøbevissthet og kjelleren

I dag produseres det fire viner på eiendommen, to røde, en rosé og en hvit. Vingårdsdriften har allerede vært fullstendig omlagt til økologisk vindyrking siden 2010, så tre av de fire vinene har EUs økologiske sertifikat, mens vingården for den fjerde vinen drives i henhold til de strenge spesifikasjonene i HVE3(Haute Valeur Enviromentale, nivå 3).

Etter utvelgelsen gjennomgår druene på Château Le Gardera kaldmaserasjon for å overføre aroma og farge til vinen. I kjelleren brukes tanker til gjæringen, som alle vinene gjennomgår. Mens rosévinen utelukkende "ser" tanken, lagres både hvitvinen i mindre grad og de to rødvinene på franske eikefat i over 12 måneder, slik tradisjonen tilsier.